Kunstig intelligens

Den andre forelesningen i valgemnet «Digital markedsføring», ble ledet av professor og foreleser Arne Krokan. I denne forelesningen tok Krokan oss igjennom et tema som ikke bare er svært spennende- Men også skremmende og tenkte på. Mennesker over hele verden er bekymret for å miste arbeidsplassene sine og stiller seg spørsmålet om arbeidsplassene deres vil bli erstattet med roboter. Kunstig intelligens kan være så mangt og benyttes i mange ulike både hverdagslige og utenkelige tilfeller. 

Utviklingen av roboter har de senere årene skutt fart. Bakgrunnen for denne ekstreme utviklingen, er at utviklere nå tilfører kunstig intelligens inn i robotene, som fører til at utvikling skjer svært mye raskere. I tillegg til roboter i den form vi kjenner de, er denne teknologien også benyttet for å utvikle selvkjørende busser i ulike byer som både har som formål å frakte varer- Og ikke minst mennesker til ulike destinasjoner. Psykolog Howard Gardner definerer intelligens som 8 ulike elementer. De ulike elementene er relasjoner, selvinnsikt, det kroppslige, det visuelle, det musikalske, det språklige, det logiske og det naturalistiske. Disse 8 elementene viser altså de ulike formene for intelligens man nå har lært seg å utvikle kunstig. 

Maskinlæring er en viktig del av opplæringen av kunstig intelligens. Dette er en metode som benyttes for å trene opp ulike maskiner og systemer til å gjenkjenne ulike algoritmer. Dette kan blant annet gjøres ved å trene opp maskinene til å gjenkjenne former, farger og ulike elementer som skiller en ting fra en annen. Dersom likhetene mellom ulike objekter blir for store, vil det dermed være vanskelig for systemet å skille mellom disse. Likhetene i objektene vil i mange tilfeller, likevel ikke være en utfordring for oss mennesker å skille mellom. 

Bilde av Alex Knight fra Pexels
Hva kan kunstig intelligens brukes til?

Kunstig intelligens har blant annet blitt benyttet innenfor helsesektoren. Maskiner har blitt lært opp til å gjenkjenne føflekker som kan inneholde farlige celleforandringer. Dette har vært et nyttig hjelpemiddel for hudleger som har tatt dette i bruk. Likevel, kan algoritmene til maskinene vise feil i tilfeller som kan være opplagte for hudlegene. I tillegg har kunstig intelligens også blitt benyttet til å gjenkjenne lungebetennelse hos mennesker, noe som i utgangspunktet er svært utfordrende for radiologer å se på røntgenbilder. 

I tillegg til å bli benyttet av helsesektoren, blir kunstig intelligens også benyttet til mer hverdagslige- Men utrolige oppgaver. Blant annet kan kunstig intelligens benyttes til automatisk talegjenkjenning som overfører tale til tekst, ørepropper som oversetter språk direkte underveis i en samtale og en som digital garderobe. Den digitale garderoben viser klærne du har i klesskapet- Og setter sammen dine egne klær til ulike outfits ved å benytte seg av ulike algoritmer av stil, fargekombinasjoner og fasonger. 

Smart eller skremmende?

I dette blogginnlegget har jeg fått i oppgave å velge ut en artikkel om kunstig intelligens som jeg selv finner spennende. Artikkelen jeg har valgt heter «Kunstig intelligens: Smart eller skremmende?» og ble publisert på www.teknologiradet.no 26. Januar 2017. Artikkelen handler om muligheter og utfordringer ved bruk av kunstig intelligens. Grunnen til at jeg valgte denne artikkelen er fordi jeg ønsker å lære mer om fordelene og bakdelene ved denne enorme teknologiutviklingen. 

Mulighetene som kommer frem i denne artikkelen er blant annet kunstig intelligens sin mulighet til å drive med smart forvaltning, være beslutningsstøtte for leger og pasienter og muligheten kunstig intelligens har til å fungere som en lærer. Det siste punktet, en lærer til hver elev, er et punkt jeg finner spesielt spennende. Jeg tror at dersom denne formen for undervisning lar seg gjennomføre i tiden som kommer, vil læringsutbytte i de norske skoler få en betydelig økning. Ved at hver enkelt elev får spesialtilpasset undervisning som planlegges ut ifra deres behov og kunnskap, vil utviklingen hos både de som ligger foran, bak og de som ligger i rute med undervisningen antageligvis øke. Man kan kanskje tenkte at dette vil gjøre slik at forskjellen mellom stjerneelevene og elevene med læringsvansker vil bli enda større. Jeg er enig i at utviklingen hos stjerneelevene vil være høyere ettersom de vil få utfordret kunnskapsnivåene sine mer, men jeg tror også at flere elever med læringsvansker vil oppnå høyere mestringsfølelse og utbytte av undervisningen. 

Utfordringene som blir tatt opp i artikkelen i forbindelse med bruk av kunstig intelligens er blant annet skjeve data. Ettersom kunstig intelligens læres opp ved hjelp av data og algoritmer kan skjevheter forplante seg videre inn i systemene å forsterke ulikheter og forskjellsbehandling. I tillegg til dette belyser artikkelen et forklaringsproblem hvor det vil være vanskelig dersom systemene tar automatiske beslutninger som ikke passer til den enkelte situasjon. Det belyses også et problem om hvem som er ansvarlig for sikkerheten og ansvaret ved disse systemene. Et konkret spørsmål som blir stilt i artikkelen er dersom en maskin blir brukt til å utføre en oppgave som tidligere ble utført av en lege, trenger denne maskinen da en lignende kvalitetssikring som blir gjennomført av landets leger. 

Kunstig intelligens er kommet for å bli. Utviklingen av denne teknologien er den kraftigste vi har sett på årevis, og vi må nok bare bli forenelige med tanken om dette. Det er en spennende teknologisk reise vi har foran oss, som vi ikke må bli skremt av- Men bli en del av.

Referanser:

https://www.krokan.com/arne/

https://teknologiradet.no/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende/

Frames of mind: The theory of multiple intelligences (1983)

1 tanke angående “Kunstig intelligens

Legg igjen en kommentar til Melina Mathisen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *