Refleksjonsnotat fra Digital Markedsføring, del 1

Første del av valgemnet «digital markedsføring», ble ledet av professor Arne Krokan. Når vi nå nærmer oss slutten av denne første delen, sitter jeg igjen med enormt mye kunnskap. I denne delen av faget har vi i hovedsak lært om digital økonomi, forretningsmodeller og ikke minst teknologi og den enorme utviklingen som har skjedd de senere årene. Vi har fått en god innføring i hvordan plattformene har gjort store endringer på forretningsmodellene. Pensum har vært svært spennende- men ikke minst, veldig skremmende å lære om. Utviklingen er stor, og inntrykket jeg sitter igjen med etter endt tema- er at vi om ikke mange år, vil leve i en verden som er veldig ulik fra den verden vi kjenner i dag. Selv om endringene de neste årene vil være store, og man automatisk tenker at disse endringene vil gjøre slik at vi endrer levevaner- tror jeg likevel at utviklingen vil være positiv. Det er spennende å tenke på alle mulighetene man vil oppleve etter hvert som teknologien utvikles. 

For å trekke fram et tema jeg fant svært interessant ganske tidlig i kurset, så var dette delingsøkonomien. Her i Norge eier store deler av befolkningen både hus, hytter og biler. Likevel, har vi allerede fått flere plattformer som gjør det mulig for oss å leie biler nærme oss når vi trenger det- eller leie en hytte for en langhelg dersom behovet for å komme seg bort inntreffer. Et godt eksempel på en slik plattform er nabobil.no. Denne plattformen gjør det enkelt å leie biler til ditt formål. En av de største fordelene med denne typer plattformer, er at man kan tilpasse for eksempel bilen ut ifra hva du behøver den til. Det er stor forskjell på bilen du trenger til en langhelg på hytta- og bilen du har behov for når du skal flytte og skal få med deg alle eiendelene dine fra lokasjon A til B. 

Bilde hentet fra www.ied.eu

Mulighetene som kommer med slik plattformøkonomi og delingsøkonomi er enorme. Dersom man bor midt i Oslo by, er det for det første en stor kostnad å leie fast parkeringsplass. I tillegg, er det i mange tilfeller enklere å komme seg rundt med kollektivtransport fremfor å kjøre til de ulike destinasjonene. Dette vil gjøre at man sparer store kostnader på å heller leie en bil som er tilpasset ditt behov, når du selv trenger det. En annen mulighet ved denne plattformen, ville også vært og lansert en funksjon på plattformen, hvor det var mulig for folk å betale for samkjøring. Dette ville både vært med på å gjøre det enklere og billigere for folk å komme seg rundt om i landet, samtidig som det ville vært et ypperlig tiltak for miljøet. 

Alt i alt er jeg svært fornøyd med første del av valgemnet, og er stolt av all kunnskapen jeg allerede bærer på fra de siste ukene. Jeg gleder meg allerede til fortsettelsen av faget!

Referanser:

https://www.krokan.com/arne/

Hva kan blokkjeder benyttes til i Norge?

Blokkjeder er en teknologi det kan være noe vanskelig å forstå. Teknologien er innviklet, men er likevel en svært viktig del av fremtidens teknologi og muligheter. Blokkjeder vil antageligvis bli mer og mer brukt i fremtiden, og det er dermed essensielt å forstå hva det er- og hvordan disse blokkjedene fungerer. I dette innlegget skal jeg se nærmere på hva en blokkjede er- og hvordan disse kjedene er bygd opp. Jeg vil også se på hvilke muligheter blokkjeder kan ha i Norge og hva det kan brukes til her til lands.

Hva er en blokkjede?

I følge «Store Norske Leksikon» kan en blokkjede sammenlignes med en digital regnskapsbok. Denne regnskapsboken skal gjøre det mulig å registrere, spore og synliggjøre de digitale transaksjonene (SNL, 2020). For hva bruker vi egentlig blokkjeder mest til? Jo, det benyttes til kryptovaluta og overføringen av dette. Som jeg kommer tilbake til senere i innlegget består en blokkjede av flere ulike blokker. Blokkene henger sammen og det skal i prinsippet være umulig å endre dataene som befinner seg i blokkjeden.

Hver blokk består av tre deler, som jeg vil komme tilbake til senere. Den ene delen er derimot en «kode» fra blokken som er plassert foran i kjeden. Dersom du endrer en blokk hvor som helst i kjeden, vil dersom alle blokkene bak denne blokken bli ugyldige. Likevel, er det mulig å endre hele blokkjeden i enkelte tilfeller. Blokkjeder og Bitcoin er en av de tryggeste formene for overføring av verdier. Bakgrunnen for dette er at verdiene man sender ikke er penger- og verdiene er i bunn og grunn ikke verdt noe før det er godkjent av alle partene som befinner seg i blokkjeden. 

Hva er en blokk?

Som nevnt, består blokkjeden av flere forskjellige blokker. Hver av disse blokkene består av tre ulike deler. Den første delen blokken er bygd opp av er dataen og informasjon som befinner seg inni den bestemte blokken. Hva denne type data er varierer ut ifra hva den aktuelle blokkjeden brukes til. I tillegg til dette består blokkene også av det vi kan sammenligne med DNA. Dette er en kode som er unik for den spesifikke blokken, og det finnes ingen andre blokker med samme kode som denne. Likevel, som jeg nevnte tidligere i innlegget er blokkene også bygd opp av DNA-koden til den blokken som er plassert på steget før i blokkjeden. Enkelt å greit er en blokk altså bygd opp av:

  • Data/Informasjon om hva som befinner seg i blokken
  • En unik kode for den spesifikke blokken
  • Den unike koden for blokken plassert foran den spesifikke blokken
Bilde av David McBee fra Pexels
Hvilke bruksområder kan blokkjeder ha i Norge?

Som nevnt tidligere i innlegget er den vanligste bruken av blokkjeder i stor grad at de benyttes til overføring av kryptovaluta. Likevel, har blokkjedene flere ulike bruksområder og vil antageligvis bli benyttet i større og større grad både av offentlig og privat sektor i flere land. Deloitte har analysert flere bruksområder blokkjeder kan benyttes til i Norge. Jeg har valgt å se nærmere på to av disse bruksområdene. 

  1. Sykehusjournaler

Det første punktet Deloitte skisserer er bruken av blokkjeder til å behandle sykehusjournalene uten avvik. De forklarer at dersom en pasient er på sykehus eller legebesøk for behandling- blir all informasjonen og dataen fra de ulike undersøkelsene plassert i journalene til sykehuset. Dette gjør at informasjonen som kommer fram underveis i undersøkelsene, vil være tilgjengelig i alle sykehusets systemer. Ved å benytte seg av blokkjeder for å lagre denne informasjonen som en logg av pasientene- vil det være mye vanskeligere for hackere å få tak i informasjonen som ligger i disse systemene og informasjonen vil dermed være tryggere i blokkjeden enn i de originale sykehussystemene for oppbevaring av journaler (Deloitte, 2020). 

2. Spore betalinger 

Blokkjeder kan også være et nyttig verktøy for å spore betalinger. Dette vil si at vi og den norske staten kan være tryggere på at pengene faktisk blir benyttet til det de er ment til å bli brukt til ved å man dokumenterer betalingene som gjennomføres. Et eksempel Deloitte tar frem på sin side er at man har mulighet til å spore opp betalingene dersom en alenefar får bostøtte fra staten for å bruke til å betale sin bolig. Blokkjeder ville da hjulet staten med å bekrefte at alenefaren faktisk brukte pengene til å betale bolig- og at disse pengene ikke blir brukt til andre formål. 

Referanser:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://snl.no/blokkjede

Er vi fanget i vår egen sannhet?

I vår forelesning med Arne Krokan gikk vi inn på et tema som er svært viktig å belyse og ikke minst, ha kjennskap til i henhold til utviklingen av internett. For ved denne typen utvikling, følger det også med negative sider. To begreper som er svært relevante innenfor dette, er filterbobler og ekkokammer- og i dette innlegget skal jeg se nærmere på hva disse to fenomenene faktisk er og hvorfor de kan være så farlige for internetts brukere. 

Filterbobler – Hva er det?

For at vi som brukere av internett som en plattform skal gjøre gode valg, er det svært viktig at vi har tilgang på den informasjonen som anses som nødvendig for at vi skal kunne ta en beslutning om et spesifikt tema (Arne Krokan 2017, s 91). Vi finner denne nødvendige informasjonen ofte i ulike søkemotorer på internett eller ved å scrolle igjennom våre sosiale medier. Når vi som brukere benytter disse plattformene på internett, vil vi alltid bli eksponert for reklame for ulike produkter eller tjenester. Du har kanskje merket at reklamen som dukker opp ofte består av ting du faktisk interesserer deg for? Og kanskje har du til og med stilt deg spørsmålet om hvordan dette er mulig? 

Store selskaper som Google og Facebook benytter seg av ulike «pagerank»-systemer. Disse systemene er med på å tilpasse reklamen du blir eksponert for basert på din internettprofil. Dersom du blir eksponert for flere reklamer som du ikke klikker deg inn på- benyttes altså disse systemene til å tilpasse reklamen for å gi deg som bruker mer målrettet reklame på produkter og tjenester og kanskje til og med meninger- som du ender opp med å klikke deg inn på. Dette fenomenet kalles for filterbobler. Vi blir altså utsatt for reklame som allerede samsvarer med interessene våre. På denne måten går vi glipp av mye nyttig informasjon og får våre egne preferanser forsterket.

Ekkokammer – Hva er det?

For å på enklest mulig måte kunne beskrive hva et ekkokammer er, kan du se for deg at du står i en tunnel. Midt i tunnelen forteller du en av dine meninger- og det du hører er meningen din som blir gjenfortalt til deg via et ekko som ljomer inni tunnelens ganger. På samme måte fungerer ekkokammer. Algoritmer filtrerer ut informasjon og innsikt som ikke passer inn hos den enkelte og gjentar dermed dine sannheter igjen og igjen, akkurat som et ekko. Dette kan enten være på bakgrunn av politiske meninger, religiøse standpunkter eller noe som simpelt som «hvilken kjendis er den beste».

På samme måte som ved filterbobler er dette en svært uheldig konsekvens av utviklingen av internett, og kan ikke minst være farlig ved at man hele tiden blir presset på sin egen sannhet uten å få tilgang på hele historien. I tillegg, kan man risikere at folk er uvitende om disse konsekvensene og at de dermed ikke forstår at det faktisk finnes mennesker med andre meninger enn deres selv, som kanskje ikke er så vanskelig å være enige i- dersom man får tilgang til disse. 

Bilde av C Technical fra Pexels
Konsekvenser av utviklingen

Som nevnt har disse fenomenene svært uheldige konsekvenser i forhold til samfunnsutviklingen. Norge har de siste tiårene fått et mye større mangfold i samfunnet. Personlig, liker jeg å tro at vi har kommet langt når det kommer til religionsfrihet og respekt av hverandres trosretninger her til lands. Utviklingen går riktig vei- og dette tror jeg er i hovedsak på bakgrunn av at Norges befolkning er mer opplyst om ulike religioner enn tidligere. Ved å ha kunnskap om andre religioner, er det lettere å akseptere andres trostegninger. Samtidig, er det en lang vei å gå og det finnes fortsatt ulike grupper og samfunn som har sterke meninger om andre religioner enn sin egen. 

For menneskene som befinner seg i disse gruppene, er filterbobler og ekkokamre svært uheldige fenomener. Som nevnt, er kunnskap noe av bakgrunnen for at respekten Menneskene som befinner seg i gruppene omgir seg selv med andre som tror på samme sannhet som de selv, og i tillegg kan det hende de ser opp til en leder- som hele tiden bekrefter deres egne sannheter. Som nevnt tidligere tilpasser «pagerank»-systemer søkemonitorene dine for at du selv skal bli mest mulig tilfredsstilt med søkeresultatene og reklamen som kommer opp. Ved å ikke få opp informasjon om andres synspunkter og kun sine egne- er det svært vanskelig å få medlemmer av ulike religionskritiske grupper til å forstå viktigheten med å respektere alle trosretninger. 

Det er altså svært viktig å være klar over hvordan internett fungerer. Ved å være klar over hva filterbobler og ekkokamre er, og være klar over at du må jobbe litt hardere for å få tak i andres synspunkter på en sak- vil du kanskje klare å unngå og havne i denne fella. Selv om du antageligvis ikke vil klare å bli kvitt de to fenomenene- kanskje du vil klare å ha det i bakhode og dermed være mer åpen til andres synspunkter. 

Referanseliste:

Krokan, Arne. 2017. Nettverksøkonomi – Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Cappelen Damm

https://www.krokan.com/arne/tag/blogg/

Finn.no – Kjøp, salg og bytte

En digital plattform kan være mye forskjellig. Likevel, er det en ting alle plattformene har til felles og dette er deres evne til å yte en tjeneste eller service for sine kunder. En digital plattform er i hovedsak en digital infrastruktur som åpner plattformen deres for andre aktører enn kun eierne av den digitale plattformen. I dette innlegget skal jeg se nærmere på en digital plattform, og plattformen jeg da ønsker å gå dypere inn på er salgsplattformen Finn.no.

Finn.no er en plattform som gjør det mulig for både privatkunder og bedrifter å selge varer og tjenester på nett. På denne plattformen har brukerne mulighet til å opprette en unik bruker og legge ut et visst antall salgsannonser i en begrenset tidsperiode uten ekstra kostnader. Plattformen gir også mulighet for brukere til å gi vurdering til andre brukere de har vært i samhandling med, enten om dette var ved å kjøpe en brukt kommode fra en annen bruker- eller om man har leid ferieboligen til en annen bruker i Spania over en lengere tid. Dette er en faktor jeg vil komme tilbake til lenger ned i innlegget. 

Hvem kan ha nytte av Finn.no?

Finn.no er som nevnt en plattform som kan benyttes av både privatpersoner- og bedrifter. Det finnes i utgangspunktet ingen grenser for hvem som kan ha nytte av denne plattformen, annet enn de som ønsker å selge noe eller gi noe bort, og de som er på jakt etter noe spesielt som er mulig å få tak i på denne plattformen. På denne plattformen finner man blant annet et stort utvalg pensumbøker til alle mulige studier, i tillegg til møbler, dyr, hus og jobber. Dette tilsier altså, at det ikke finnes noe bestemt segment for hvem som benytter seg av tjenesten. Ved å ta en titt på 10 på topp lista til Finn.no fra 2019, ser vi et variert utvalg av produktkategorier. På denne listen finner vi: 

  1. Sofa
  2. Sykkel
  3. Hagemøbler
  4. Rolex
  5. Småbruk
  6. Snøfreser
  7. Louis Vuitton
  8. Gis bort
  9. Spisebord
  10. Kommode

Listen over viser altså de 10 mest populære søkene på plattformen i 2019. Selv om listen viser de mest populære søkene, er det likevel ikke sikkert at det er disse produktene som solgte best i løpet av året. Mange nordmenn har en romantisk fantasi om å en gang ha mulighet til å eie ett småbruk. Topp søk nummer fem kan derfor indikere på alle nordmenn som sitter foran skjermene sine og drømmer seg bort, ved å se på alle de koselige småbrukene rundt om i det granske land. 

Bildet er tatt av Mediamodifier fra Pixabay 
Hvordan senker Finn.no aktørenes transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnader er enkelt forklart de ressursene vi benytter oss av og tiden vi legger i det, for å finne fram til et spesifikt produkt vi ønsker å kjøpe. Dersom man i dag ønsker å gå til innkjøp av en ny veske- vil man starte denne jakten med å lete fram en aktør som tilbyr nettopp dette. De senere årene har det blitt enda enklere å oppsøke ulike aktører for nettopp dette. Dette er noe som er med på å senke kundens transaksjonskostnader. 

Ved å klikke seg inn på Finn.no, vil du bli møtt av en side med flere ulike valg. Allerede på forsiden av plattformen blir du nødt til å tilpasse søket ditt etter nettopp det du er på jakt etter. Dersom du for eksempel er på jakt etter en ny bolig, klikker du deg inn på «eiendom» på denne siden. Videre vil brukeren så få mulighet til å filtrere søkene etter ønskene sine ned på et mye dypere nivå, hvor plattformen fjerner alle søk som ikke vil være av interesse for den spesifikke brukeren i søketidspunktet. Dette gir brukeren lave transaksjonskostnader, og minimal tid vil gå med på å finne område, størrelse, beliggenhet og lignende i jakten på en ny bolig.

I tillegg til søkefunksjonaliteten, har Finn.no som nevnt et system for å gi vurdering av tilbydere. Et svært viktig element i digitale plattformer, er tillit. På Finn.no inngår man i hovedsak ingen kontrakter mellom tilbyder og kjøper, og det er derfor svært viktig at partene har tillit til hverandre- slik at plattformen kan fortsette utviklingen og tjenesten sin sammen med brukerne sine. Ved å se nærmere på vurderinger fra tidligere kunder, vil dette gjøre at kjøperen blir tryggere på tilbyderen- og risikoen ved kjøpet minimeres. Dette er også en faktor Finn.no benytter seg av i stor grad for å senke transaksjonskostnadene til brukerne sine. 

Referanser:

Krokan, Arne. 2017. Nettverksøkonomi – Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Cappelen Damm

Krokan, Arne. 2017. Det friksjonsfrie samfunn – om utviklingen av nye digitale tjenester. Cappelen Damm

https://www.finn.no

https://www.finn.no/bap/artikler/aktuelt/dette-sokte-vi-mest-pa-i-2019

Sosial fobi i en verden full av mennesker

Virtual Reality (VR) er et system som gir enhver person mulighet til å ta på seg et par briller og oppleve en helt annen virkelighet enn sin egen. Virtual reality er mest omtalt i sammenheng med videospill på datamaskiner og TV. Denne teknologien har blitt kraftig forbedret de senere årene. Selv om VR benyttes mest i sammenheng med dataspill, er mulighetene til denne teknologien mange. Denne formen for teknologi kan blant annet benyttes til visninger av boliger, ulike simuleringer og behandling av fobier. I dette innlegget ønsker jeg å se nærmere på hvordan virtuell virkelighet kan benyttes som et hjelpemiddel i behandlingen av ulike fobier.  

Fobier i Norge

Fobier kommer i mange ulike former og tilstander. Ifølge Norsk helseinstitutt var de vanligste fobiene i Norge i 2016 følgende: sosial fobi, agorafobi, klaustrofobi og hemofobi. Dette er kun et lite utvalg av fobier store deler av det norske folk sliter med daglig. Store deler av behandlingen mot fobier i Norge er å utsette personen med fobien for nettopp det personen er redd for. Vi har alle fått beskjed om at dersom vi ikke utsetter oss for det vi er redde for, så vil angsten mot dette aldri forsvinne. Likevel, er det store deler av personer med fobi som ikke klarer å utsette seg for nettopp disse «problemene». Dersom en person har sosial fobi, vil den beste kuren mot dette være å utsette seg for sosiale sammenkomster eller besøke steder med store folkemengder. Dette er lettere sagt enn gjort. Ettersom disse situasjonene er svært ubehagelige og kanskje til og med angst fremkallende hos personene det gjelder, vil dette være vanskelig- ettersom du ikke har noen mulighet til å komme deg raskt bort fra stedet dersom det behøves. 

Ved bruk av VR som behandlingshjelpemiddel, vil disse personene ha mulighet til å ta på seg briller og «oppsøke» steder med store folkemengder. Dette vil være en svært god trening, ettersom den virtuelle virkeligheten fremstår virkelighet for personen som bærer brillene. Samtidig, vil personen ha mulighet til å ta av seg brillene når som helst under behandlingen dersom dette skulle være nødvendig av ulike grunner. 

Bilde av Sound On fra Pexels

Behandling av fobier med virtuell virkelighet

En klinikk som har begynt å benytte seg av denne teknologien er Privatpsykologene. Dette er en klinikk med lokaler i Oslo og på Lillestrøm. I en artikkel på nettsiden deres (www.privatpsykologene.no) beskriver de hvordan behandlingen foregår. De forklarer i artikkelen at hovedfokuset deres ligger på at personens trygghet og sikkerhet ivaretas i høyeste grad, og at det er en fin måte å tilnærme seg fryktsituasjoner på en trygg og varsom måte. Det kommer også tydelig frem at hovedgrunnen til gjennomføringen av VR behandlingen er at personen skal oppnå mestringsfølelse, igjennom å gradvis utsette seg for situasjoner personen selv frykter. Gjennomføringen av VR behandlingen gjennomføres ikke av Privatpsykologene selv, men gjennomføres av VR klinikken- som er en av deres samarbeidspartnere. 

For andre aktører som leverer tradisjonelle tjenester for behandling av fobier, tror jeg disse aktørene i årene fremover vil følge Privatpsykologene og resten av de som allerede har tatt i bruk den nye teknologien. En kombinasjon av tradisjonell behandling og behandling med VR vil være svært hjelpsomt for å lykkes i kampen mot de ulike fobiene. Jeg tror likevel ikke all behandlingen vil bestå av Virtuell virkelighet, men store deler av den. For noen kan det være en ubehagelig opplevelse å benytte seg av VR briller, ettersom kroppen ikke finner dette naturlig. Ettersom kroppen ikke beveger seg, men man kan bevege seg i den virtuelle verden- kan dette blant annet fremkalle kvalme hos enkelte mennesker. Dette ville igjen vært en svært uheldig konsekvens, ettersom man forsøker å behandle personene og ikke gi de enda flere dårlige oppleverer tilknyttet fobien. 

Intervju med en tidligere behandlet

Denne uken har jeg vært i kontakt med en ung jente som nylig har vært igjennom behandling mot sosialangst ved hjelp av en kombinasjon mellom psykologsamtaler og VR-behandling. Alt i alt er hun svært fornøyd med behandlingstilbudet, og det har hjulpet hun med å komme en lang vei. Ettersom temaet er veldig sensitivt for jenta- ble intervjuet holdt kort og presist. 

Hvordan synes du selve behandlingstilbudet var?

  • Når jeg først ble introdusert for dette tilbudet, var jeg veldig skeptisk. Likevel har diagnosen min, sosial angst, påvirket meg så mye de siste årene- at jeg var nødt til å ta tak i det vanskelige temaet. Jeg husker første gangen jeg gikk inn i den nye verdenen og hvor overveldende dette føltes. Brillene kom raskt av igjen- men jeg hentet meg raskt inn og prøvde igjen. 

Når du hadde på deg brillene- Hva tenkte du da? 

  • Som sagt, var det til å begynne med veldig overveldende. Etter hvert gikk det lettere, men det var aldri en behagelig følelse å være i den virtuelle verdenen. Det føles så ekte når man er der, og selv om det egentlig ikke er det, føles det likevel så ekte at alle følelsene jeg vanligvis har vanskeligheter med å takle- kommer frem. 

Og til slutt.. Har det hjulpet deg?

  • Det har absolutt hjulpet meg. Likevel vet jeg at jeg fortsatt har en kamp i mitt eget hode som jeg er nødt til å kjempe mot- noe jeg kommer til å gjøre videre. Det har derimot vært lettere for meg å håndtere angsten når den først oppstår, noe som var veldig vanskelig tidligere. Om dette kommer av VR-behandlingen eller fra samtalene våre er vanskelig å si. 

Teknologien bak VR og VR brillene har fortsatt et stykke igjen frem til at denne teknologien og utviklingen av den er komplett. Likevel, har utviklingen av VR kommet en lang vei- og det er utrolig å tenke på hva teknologien kan benyttes til. Hvem skulle trodd for 15 år siden at man skulle benytte en virtuell virkelighet som føltes helt ekte til å behandle fobier? Og hvem vet hva som vil skje med utviklingen av denne teknologien de neste 15 årene? En ting er sikkert. Utviklingen av VR stopper ikke med dette. 

Referanser:

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/fobier-de-fire-mest-vanlige/

https://www.privatpsykologene.com/post/behandling-av-fobier-med-virtual-reality

Hvordan ville handleturen blitt visst du ikke møter et eneste vennlig smil?

I mitt forrige innlegg nevnte jeg at mennesker over hele verden er bekymret for å miste arbeidsplassene sine til kunstig intelligens. I Norge er det nær 300 000 arbeidsplasser i varehandelen. Varehandel er et av de arbeidsområdene i verden som har vært truet av kunstig intelligens og den raske utviklingen. I tillegg til varehandel, er det også flere andre yrker som kanskje vil forsvinne- eller i alle fall bli endret ved denne utviklingen. I dette innlegget skal jeg gå nærmere inn på nettopp dette temaet og de sosiale konsekvensene kunstig intelligens kan ha for norsk varehandel. 

Amazon, et av verdens mest verdifulle selskap, har allerede begynt å åpne sine egne helteknologiske butikker. Konseptet er kalt «Amazon Go» og er en butikk fylt med ferdigretter til frokost, lunsj og middag. I disse butikkene får du tak i alt fra frukt og grønt, til sandwich og kaffe. Det som gjør at Amazons konsept skiller seg fra andre cafeer, er at det i prinsippet ikke er ansatte på jobb. Alt fra bestilling, plukking og betaling skjer via Amazons egen mobil app som ved hjelp av sensorer og kameraer overalt i butikken- vet akkurat hva du har tatt med deg. I tillegg til «Amazon Go», har Amazon nå også åpnet «Amazon Go Grocery» – som er tilsvarende «Amazon Go», men med et normalt utvalg av dagligvarer, i stedet for bare ferdigretter. Disse to konseptene har fortsatt ikke blitt åpnet i andre land enn i USA. Likevel, er det kanskje allerede nå vi burde begynne å bekymre oss for alle nordmenn som er ansatt i norsk varehandel. Lurer du på hvorfor? 

Jo, for Amazon har nå blitt lansert i Sverige. 

Bilde av Sagar Soneji fra Pexels
Hva med Norge?

Hva som skjer i hjemlandet vårt underveis i den raske utviklingen av kunstig intelligens er veldig vanskelig å si. Dette spørsmålet, er det ingen som har et konkret svar på. Likevel, vet vi at kunstig intelligens kommer med flere sosiale konsekvenser. Mange nåværende jobber vil bli maskindrevne – og det er svært lite vi kan gjøre med det. Dersom vi tar utgangspunkt i varehandelen, og nærmere bestemt dagligvarebransjen, har det allerede blitt tatt i bruk selvutsjekks maskiner i mange butikker rundt om i landet. For meg, viser dette at utviklingen av teknologi ikke står stille – heller ikke her i Norge. Allerede er behovet mindre for å ha ansatte plassert i kassene i de dagligvarebutikkene som nå har fått disse maskinene. 

Personlig, tror jeg dagligvare er en av de bransjene som først kommer til å bli påvirket i forhold til erstatning av personal mot maskiner og annet som styres av kunstig intelligens. Likevel, vil det være realistisk å si at når dagligvarebransjen blir noe styrt av kunstig intelligens- vil det fortsatt, en god stund, være behov for å ha ansatte i butikkene for å forsikre seg om at systemene gjør riktig. 

Selv om Amazon ikke har kommet over Norges grenser enda- Er det trolig ikke lenge til dette vil skje. Når Amazon kommer til Norge, vil de få makt over store deler av forbrukerne i Norge. Amazon selger et bredt utvalg av varer, til relativt lave priser. I tillegg, tilbyr de også rask levering til sine kunder. Dette gjør at så fort Amazon blir opprettet i Norge, vil mange aktører innenfor ulike markedssegmenter få tøff konkurranse herfra. Antageligvis kommer enkelte bedrifter til å ta opp kampen mot Amazon, og gi sitt alt- men på bakgrunn av dette, vil det likevel være tøft. Ettersom dette ville vært en svært tøff periode for ulike aktører, både nettbutikker og fysiske butikker- hadde det vært gull verdt for disse bedriftene dersom de kunne benyttet seg av kunstig intelligens til å konkurrere mot et av verdens mektigste selskaper. 

Amazon alene vil antageligvis ikke være nok til å utrydde de norske arbeidsplassene innenfor varehandel. Selv om selskapet har rask utvikling av kunstig intelligens, og utnytter denne til det fulleste, vil fysisk varehandel alltid ha en fordel. Fysisk varehandel har en fordel, som verken E-varehandel eller kunstig intelligens kan ta fra dem. De har mennesker med ekte vilje til å ville hjelpe deg som kunde når du kommer inn i butikken. De ansatte har vilje til å finne produkter som dekker akkurat dine behov og ønsker. Selv om både E-varehandel, kunstig intelligens og Amazon kan dekke dine behov, er det fortsatt noe spesielt med å komme inn i en butikk og bli ønsket velkommen med et smil fra et ekte medmenneske. For hvordan ville egentlig opplevelsen vært, dersom du gjennomfører en hel handletur uten å møte et eneste vennlig smil på veien? 

Referanser:

https://www.amazon.com/b?ie=UTF8&node=16008589011

Kunstig intelligens

Den andre forelesningen i valgemnet «Digital markedsføring», ble ledet av professor og foreleser Arne Krokan. I denne forelesningen tok Krokan oss igjennom et tema som ikke bare er svært spennende- Men også skremmende og tenkte på. Mennesker over hele verden er bekymret for å miste arbeidsplassene sine og stiller seg spørsmålet om arbeidsplassene deres vil bli erstattet med roboter. Kunstig intelligens kan være så mangt og benyttes i mange ulike både hverdagslige og utenkelige tilfeller. 

Utviklingen av roboter har de senere årene skutt fart. Bakgrunnen for denne ekstreme utviklingen, er at utviklere nå tilfører kunstig intelligens inn i robotene, som fører til at utvikling skjer svært mye raskere. I tillegg til roboter i den form vi kjenner de, er denne teknologien også benyttet for å utvikle selvkjørende busser i ulike byer som både har som formål å frakte varer- Og ikke minst mennesker til ulike destinasjoner. Psykolog Howard Gardner definerer intelligens som 8 ulike elementer. De ulike elementene er relasjoner, selvinnsikt, det kroppslige, det visuelle, det musikalske, det språklige, det logiske og det naturalistiske. Disse 8 elementene viser altså de ulike formene for intelligens man nå har lært seg å utvikle kunstig. 

Maskinlæring er en viktig del av opplæringen av kunstig intelligens. Dette er en metode som benyttes for å trene opp ulike maskiner og systemer til å gjenkjenne ulike algoritmer. Dette kan blant annet gjøres ved å trene opp maskinene til å gjenkjenne former, farger og ulike elementer som skiller en ting fra en annen. Dersom likhetene mellom ulike objekter blir for store, vil det dermed være vanskelig for systemet å skille mellom disse. Likhetene i objektene vil i mange tilfeller, likevel ikke være en utfordring for oss mennesker å skille mellom. 

Bilde av Alex Knight fra Pexels
Hva kan kunstig intelligens brukes til?

Kunstig intelligens har blant annet blitt benyttet innenfor helsesektoren. Maskiner har blitt lært opp til å gjenkjenne føflekker som kan inneholde farlige celleforandringer. Dette har vært et nyttig hjelpemiddel for hudleger som har tatt dette i bruk. Likevel, kan algoritmene til maskinene vise feil i tilfeller som kan være opplagte for hudlegene. I tillegg har kunstig intelligens også blitt benyttet til å gjenkjenne lungebetennelse hos mennesker, noe som i utgangspunktet er svært utfordrende for radiologer å se på røntgenbilder. 

I tillegg til å bli benyttet av helsesektoren, blir kunstig intelligens også benyttet til mer hverdagslige- Men utrolige oppgaver. Blant annet kan kunstig intelligens benyttes til automatisk talegjenkjenning som overfører tale til tekst, ørepropper som oversetter språk direkte underveis i en samtale og en som digital garderobe. Den digitale garderoben viser klærne du har i klesskapet- Og setter sammen dine egne klær til ulike outfits ved å benytte seg av ulike algoritmer av stil, fargekombinasjoner og fasonger. 

Smart eller skremmende?

I dette blogginnlegget har jeg fått i oppgave å velge ut en artikkel om kunstig intelligens som jeg selv finner spennende. Artikkelen jeg har valgt heter «Kunstig intelligens: Smart eller skremmende?» og ble publisert på www.teknologiradet.no 26. Januar 2017. Artikkelen handler om muligheter og utfordringer ved bruk av kunstig intelligens. Grunnen til at jeg valgte denne artikkelen er fordi jeg ønsker å lære mer om fordelene og bakdelene ved denne enorme teknologiutviklingen. 

Mulighetene som kommer frem i denne artikkelen er blant annet kunstig intelligens sin mulighet til å drive med smart forvaltning, være beslutningsstøtte for leger og pasienter og muligheten kunstig intelligens har til å fungere som en lærer. Det siste punktet, en lærer til hver elev, er et punkt jeg finner spesielt spennende. Jeg tror at dersom denne formen for undervisning lar seg gjennomføre i tiden som kommer, vil læringsutbytte i de norske skoler få en betydelig økning. Ved at hver enkelt elev får spesialtilpasset undervisning som planlegges ut ifra deres behov og kunnskap, vil utviklingen hos både de som ligger foran, bak og de som ligger i rute med undervisningen antageligvis øke. Man kan kanskje tenkte at dette vil gjøre slik at forskjellen mellom stjerneelevene og elevene med læringsvansker vil bli enda større. Jeg er enig i at utviklingen hos stjerneelevene vil være høyere ettersom de vil få utfordret kunnskapsnivåene sine mer, men jeg tror også at flere elever med læringsvansker vil oppnå høyere mestringsfølelse og utbytte av undervisningen. 

Utfordringene som blir tatt opp i artikkelen i forbindelse med bruk av kunstig intelligens er blant annet skjeve data. Ettersom kunstig intelligens læres opp ved hjelp av data og algoritmer kan skjevheter forplante seg videre inn i systemene å forsterke ulikheter og forskjellsbehandling. I tillegg til dette belyser artikkelen et forklaringsproblem hvor det vil være vanskelig dersom systemene tar automatiske beslutninger som ikke passer til den enkelte situasjon. Det belyses også et problem om hvem som er ansvarlig for sikkerheten og ansvaret ved disse systemene. Et konkret spørsmål som blir stilt i artikkelen er dersom en maskin blir brukt til å utføre en oppgave som tidligere ble utført av en lege, trenger denne maskinen da en lignende kvalitetssikring som blir gjennomført av landets leger. 

Kunstig intelligens er kommet for å bli. Utviklingen av denne teknologien er den kraftigste vi har sett på årevis, og vi må nok bare bli forenelige med tanken om dette. Det er en spennende teknologisk reise vi har foran oss, som vi ikke må bli skremt av- Men bli en del av.

Referanser:

https://www.krokan.com/arne/

https://teknologiradet.no/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende/

Frames of mind: The theory of multiple intelligences (1983)

Blogging som en essensiell del av læringsprosessen

Denne bloggen er som nevnt tidligere opprettet som en del av min bachelorutdanning i markedsføring og salgsledelse. Som en del av valgemnet «Digital markedsføring», skal det blogges jevnlig gjennom hele semesteret. Blogginnleggene vil være faglig orienterte, og omhandle ulike temaer vi vil støte på innenfor digital markedsføring. Første uken etter studiestart er gjennomført, og jeg sitter allerede igjen med en hel haug av ulike inntrykk og nye metoder å arbeide på. Under denne første uken har vi blant annet fått hjelp av forfatter Marianne Hagelia. Marianne har skrevet boken «Digital studieteknikk: Hvordan lære i informasjonssamfunnet». Denne boken tar for seg ulike studieteknikker som er tilpasset alle de nye digitale mulighetene som i dag er en stor del av vår nye hverdag.

Uendelige muligheter

Det finnes uendelig mange ulike metoder å lære seg ting på. Hva som fungerer best for hver enkelt er svært individuelt. Dersom man ser på en gruppe studenter eller elever helt ned fra barneskole alder- Og opp til høyskolestudium- Vil hver og en av disse personene antageligvis ha sin nærmest unike studieteknikk de mener fungerer godt for seg. Så hvorfor akkurat blogg? I løpet av den siste uken, har jeg som nevnt fått mange nye inntrykk og ulike metoder å arbeide på. Ved å benytte meg av bloggen på måten jeg nå gjør- og vil gjøre i tiden framover, følger jeg bedre med i forelesningene. Jeg får i oppgaver å skrive om blant annet ulike temaer vi har gjennomgått i forelesningene underveis i uken. Dette gjør at oppmerksomheten og konsentrasjonen min under forelesninger varer lenger. 

I tillegg, blir man også utfordret på en helt annen måte enn tidligere. Det å benytte seg av en blogg, vil i første omgang gjøre så elevene og studentene oppnår dybdelæring. Istedenfor å kun røre overflatene av ulike temaer, vil vi nå ha mulighet til å sette oss ordentlig inn i hva de ulike temaene faktisk dreier seg om. På denne måten får man en helt annen forståelse av pensumet. I tillegg til fordelene som omhandler læringsprosessen, kan bloggen også være et viktig springbrett inn i arbeidslivet på et senere tidspunkt. Bloggen er med på å gi hver enkelt student en digital faglig identitet. Denne identiteten forteller noe om hvem du er som person, og hvordan arbeidet ditt er. Dette kan være svært viktig for fremtidige arbeidsgivere. I bunn og grunn er bloggen en mulighet for hver enkelt til å vise kunnskap og personlighet gjennom skriving. 

Bilde av cottonbro fra Pexels

Burde blogging bli en del av flere studieretninger?

Blogging i faglig sammenheng har flere positive effekter. Som nevnt tidligere får studentene en helt annen forståelse av fagstoffet ved å blogge. Dersom studenten kun hadde fulgt med i forelesningen, ville forståelsen av de ulike temaene vært betydelig mindre. Ved at studenten derimot setter seg ned i etterkant av forelesningen og blogger, vil studenten benytte seg av informasjonen fra forelesningen fortløpende, noe som vil føre til at informasjon vil feste seg bedre hos studenten- Og forståelsen av fagstoffet øker. Hagelia nevner også at det ikke bare er i etterkant av forelesninger studenter bør blogge. Dersom studenten møter på et tema som virker utfordrende og ukjent, vil bloggingen være med på å gjøre at studenten blir nødt til å ikke bare gjenfortelle temaet- Men sette seg ordentlig inn i det for å på en god måte kunne forklare temaet ovenfor sine lesere. 

Selv om det er i underkant av en uke siden opprettelsen av denne bloggen, har jeg allerede stilt meg samme spørsmål flere ganger. Hvorfor har ingen foreslått blogging som en mulig del av en læringsprosess tidligere? Personlig, mener jeg flere ulike studier ville hatt stor nytte av at studentene blogget om ulike temaer underveis i studiumet. Spesielt nå når vi befinner oss i en pandemi som har gjort det utfordrerne for mange studenter å følge med på undervisningen, ville ukentlige bloggoppgaver gjort slik at studentene fikk en mye bedre struktur på studiet sitt istedenfor at flere studenter ender opp med å egentlig ikke ha forståelse for pensum- Men har pugget svarene utenat.

Ved en ordinær skoleeksamen får studenten i minimal grad vist personlige meninger (dersom dette er aktuelt) og viser i størst grad kun pugging av pensum. Dersom studentene blogger ukentlig gjennom semesteret, vil disse blogginnleggene kunne benyttes til å øve til eksamen på slutten av semesteret. I tillegg ville studentene hatt all informasjon samlet på et sted, og ikke minst- Vist all kunnskapen de sitter på til fremtidige arbeidsgivere. Jeg mener også at blogging ikke bare burde benyttes på universitet og høyskolestudier- Men også på videregående alder. Verden i dag blir mer og mer digital, så hvorfor ikke lære elevene i tidligere alder at digitale plattformer også kan benyttes for å gjøre læring morsomt? 

Referanser:

https://www.hagelia.no

https://www.krokan.com/arne/

Studentlivet i koronapandemien

12. Mars er en dato vi sent vil glemme. Dette er datoen hvor hverdagen vår- og alle våre faste rutiner ble snudd på hodet. Jeg husker fortsatt dagene i forveien, hvor hovedfokuset på alle nyhetssendingene handlet om på hvilken måte koronapandemien ville påvirke det norske folk. Når pressekonferansen startet denne datoen, satt store deler av den norske befolkningen og fulgte spent med på hva statsministeren hadde å si. Vi hadde fått beskjed om at Norges regjering skulle innføre tiltak i landet. Likevel, var det nok få som klarte å forestille seg disse tiltakene før de ble ramset opp av en svært bekymret statsminister. I løpet av få minutter, ble den trygge og rutinebaserte hverdagen vi alle kjenner, en helt annen. 

For vår del som studenter, ble et av de kraftigste tiltakene at all undervisning skulle bli nettbasert. Vi fikk ikke lenger lov til å befinne oss i noen av skolens lokaler. Overgangen ble brå, og vi befant oss plutselig i en situasjon som ble svært krevende for mange. Pandemien har utfordret studenter over hele verden i henhold til disiplin og konsentrasjon. Etter de kraftige tiltakene, var jeg ikke alene om å ta beslutningen om å reise hjem til foreldrene mine for å fullføre semesteret derfra. Herfra ble overgangen stor. Fra å ukentlig befinne meg på skolens bibliotek sammen med gode studievenniner- Til å plutselig sitte hjemme hos foreldrene mine på jenterommet. Ikke nok med at omgivelsene tok en brå forvandling, måtte jeg også tilpasse dagene mine ut ifra en far som også brått var plassert på hjemmekontor ved kjøkkenbordet. 

Jeg har gjennom hele pandemien vært heldig og har hatt mennesker rundt meg. Jeg har ikke bodd alene, og har alltid hatt noen å prate med dersom jeg trengte det. Selv om hverdagen min ble utfordrende når koronapandemien traff Norge, har jeg likevel vært heldig. Mange studenter har hatt lange og vanskelig uker. Ukesvis alene i små hybler, uten mulighet for å reise hjem til foreldre eller andre slektninger. Som hell i uhellet som oppsto i mars, var vi heldigvis godt i gang med alle semesterets emner. Dette gjorde at når motivasjonen og konsentrasjonen til studiene forsvant, var jeg likevel relativt godt forberedt til de kommende eksamenene. Selv om mesteparten av tiden ble tilbragt hjemme etter anbefalinger fra regjeringen- Og tiden absolutt var til stede, var det likevel svært vanskelig å hente frem motivasjon til å gjøre noe som helst. Hele verden var i en unntakstilstand, og slik føltes det også med studiene. Likevel, ved hjelp av Zoom, gode studievenniner og motiverende forelesere- Ble semesteret fullført. 

Gjennom hele pandemien har håpet om at hverdagen skal gå tilbake til det normale vært sterkt. Håpet om at hverdagen ville gå noenlunde tilbake til normalen etter lave smittetall i sommer. Dette skjedde ikke. August kom, og studiehverdagen fortsatte hjemmefra. Denne gangen var det enda vanskeligere enn sist å holde fokus. Denne gangen hadde vi ikke kommet i gang med semesteret før vi ble plassert over på digital undervisning. Min største utfordring gjennom høst semesteret var helt klart motivasjonen. Jeg brenner for salg og markedsføring, og har gjennom hele studieperioden min vært glad i å jobbe med pensum. Dette semesteret ble det derimot annerledes. Motivasjonen var nærmest ikke-eksisterende og det eneste som holdt meg gående gjennom semesteret var disiplin og gode rutiner. Hver eneste dag var planlagt ned til minste detalj. Fokus på å beholde de vanlige morgenrutinene mine ble sterkere. Dette var ting som var helt essensielt for at studiehverdagen skulle fungere så godt som mulig. 

Når vi nå fortsatt befinner oss midt i pandemien, er det flere ting jeg kommer til å ta med meg fra studiehverdagen i 2020. Det aller viktigste punktet er at jeg nå har fått enda sterkere tro på at jeg får til det jeg ønsker. Med gode rutiner og mange motiverende sjeler rundt meg- Skal jeg fortsatte å jobbe hardt for å oppnå malene mine. Akkurat nå befinner jeg meg på hyttetur for å få ro til å jobbe med studier. Denne roen skal jeg ta med meg videre inn i semesteret. Etter hvert vil hverdagen gå mer og mer tilbake til normalen, og ettersom vaksineringen nå har startet i Norge- Blir lyset i tunnelen mer og mer klart. 

Studiehverdagen på hytta