Blokkjeder er en teknologi det kan være noe vanskelig å forstå. Teknologien er innviklet, men er likevel en svært viktig del av fremtidens teknologi og muligheter. Blokkjeder vil antageligvis bli mer og mer brukt i fremtiden, og det er dermed essensielt å forstå hva det er- og hvordan disse blokkjedene fungerer. I dette innlegget skal jeg se nærmere på hva en blokkjede er- og hvordan disse kjedene er bygd opp. Jeg vil også se på hvilke muligheter blokkjeder kan ha i Norge og hva det kan brukes til her til lands.
Hva er en blokkjede?
I følge «Store Norske Leksikon» kan en blokkjede sammenlignes med en digital regnskapsbok. Denne regnskapsboken skal gjøre det mulig å registrere, spore og synliggjøre de digitale transaksjonene (SNL, 2020). For hva bruker vi egentlig blokkjeder mest til? Jo, det benyttes til kryptovaluta og overføringen av dette. Som jeg kommer tilbake til senere i innlegget består en blokkjede av flere ulike blokker. Blokkene henger sammen og det skal i prinsippet være umulig å endre dataene som befinner seg i blokkjeden.
Hver blokk består av tre deler, som jeg vil komme tilbake til senere. Den ene delen er derimot en «kode» fra blokken som er plassert foran i kjeden. Dersom du endrer en blokk hvor som helst i kjeden, vil dersom alle blokkene bak denne blokken bli ugyldige. Likevel, er det mulig å endre hele blokkjeden i enkelte tilfeller. Blokkjeder og Bitcoin er en av de tryggeste formene for overføring av verdier. Bakgrunnen for dette er at verdiene man sender ikke er penger- og verdiene er i bunn og grunn ikke verdt noe før det er godkjent av alle partene som befinner seg i blokkjeden.
Hva er en blokk?
Som nevnt, består blokkjeden av flere forskjellige blokker. Hver av disse blokkene består av tre ulike deler. Den første delen blokken er bygd opp av er dataen og informasjon som befinner seg inni den bestemte blokken. Hva denne type data er varierer ut ifra hva den aktuelle blokkjeden brukes til. I tillegg til dette består blokkene også av det vi kan sammenligne med DNA. Dette er en kode som er unik for den spesifikke blokken, og det finnes ingen andre blokker med samme kode som denne. Likevel, som jeg nevnte tidligere i innlegget er blokkene også bygd opp av DNA-koden til den blokken som er plassert på steget før i blokkjeden. Enkelt å greit er en blokk altså bygd opp av:
- Data/Informasjon om hva som befinner seg i blokken
- En unik kode for den spesifikke blokken
- Den unike koden for blokken plassert foran den spesifikke blokken
Hvilke bruksområder kan blokkjeder ha i Norge?
Som nevnt tidligere i innlegget er den vanligste bruken av blokkjeder i stor grad at de benyttes til overføring av kryptovaluta. Likevel, har blokkjedene flere ulike bruksområder og vil antageligvis bli benyttet i større og større grad både av offentlig og privat sektor i flere land. Deloitte har analysert flere bruksområder blokkjeder kan benyttes til i Norge. Jeg har valgt å se nærmere på to av disse bruksområdene.
- Sykehusjournaler
Det første punktet Deloitte skisserer er bruken av blokkjeder til å behandle sykehusjournalene uten avvik. De forklarer at dersom en pasient er på sykehus eller legebesøk for behandling- blir all informasjonen og dataen fra de ulike undersøkelsene plassert i journalene til sykehuset. Dette gjør at informasjonen som kommer fram underveis i undersøkelsene, vil være tilgjengelig i alle sykehusets systemer. Ved å benytte seg av blokkjeder for å lagre denne informasjonen som en logg av pasientene- vil det være mye vanskeligere for hackere å få tak i informasjonen som ligger i disse systemene og informasjonen vil dermed være tryggere i blokkjeden enn i de originale sykehussystemene for oppbevaring av journaler (Deloitte, 2020).
2. Spore betalinger
Blokkjeder kan også være et nyttig verktøy for å spore betalinger. Dette vil si at vi og den norske staten kan være tryggere på at pengene faktisk blir benyttet til det de er ment til å bli brukt til ved å man dokumenterer betalingene som gjennomføres. Et eksempel Deloitte tar frem på sin side er at man har mulighet til å spore opp betalingene dersom en alenefar får bostøtte fra staten for å bruke til å betale sin bolig. Blokkjeder ville da hjulet staten med å bekrefte at alenefaren faktisk brukte pengene til å betale bolig- og at disse pengene ikke blir brukt til andre formål.
Referanser:
https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html